Benken ved jernbanestasjonen (1977)

Tittel: Benken ved jernbanestasjonenjernbanestasjonen
Utgitt: Gyldendal 1977
Sider: 257
ISBN: 8205094454

Romanen handler om et ektepar der Kjersti er levende, søkende, med vilje til å få noe fint ut av livet sitt, mens Simon er apatisk, fjern og sjelden lar seg engasjere av noe som helst. Et hovedmotiv er kampen mellom feminin varme og maskulin kulde i en norsk virkelighet der den maskuline kulden regjerer. Romanen er et intenst forsvar for de myke, feminine verdiene som synes å være det vi trenger nå dersom vi skal finne fine dager. Dette er en alvorlig, nesten tragisk, men også morsom roman om moderne menneskers vanskelige liv i Norge på 70-tallet. Den viser oss blant annet hvordan så elementære følelser som kjærlighet og vennskap kan bli nesten umuligheter i et gjennom-materialistisk samfunn.

Svarte noveller (1978)

Tittel: Svarte novellersvarte_noveller
Utgitt: Gyldendal
Sider: 296
ISBN: 8205108595

Gunnar Lunde var en av de unge forfattere som stod frem i den «modernistiske» bølgen i midten av 1960-tallet, og hans to første novellesamlinger, Flukten fra flukt(1967) og Svart latter (1969) ble meget godt mottatt av kritikerne.
Gunnar Lundes temaer er ofte hentet fra grenselandet mellom fantasi og virkelighet, mellom det tilsynelatende og det reelle, mellom det friske og det mentalt syke. Her går han til verks med en til tider «grotesk» realisme. Det gjennomgående er «den lille mann», som manipuleres av krefter han ikke forstår, på en hverdaglig selvfølgelig måte. Fortellingene legges raffinert naivistisk an, og resultatet blir gjerne oppvisninger i makaber «svart» humor.

Sjela mi (1978)

Tittel: Sjela misjela_mi
Utgitt: Gyldendal 1978
Sider: 87
ISBN: 8205110549

«Rett som det er møter sjela mi andre sjeler. Hei, roper den til den andre sjela. Har du det bra sånn stort sett?»
Slik spør Gunnar Lunde et sted i denne boka. Sjela mi er en samling dikt og tekster om de utfordringene og spenningene som ligger i den daglige virkeligheten – gjennomtrengt av varme og med en skarp brodd mot alt som er oppblåst og uekte.

Klovnens vakre død (1979)

Tittel: Klovnens vakre dødklovnens_vakre_dod
Utgitt: Gyldendal
Sider: 194
ISBN: 8205116318

Som en kinesisk eske avsløres handlingen i denne romanen om den unge forfatteren Frank Finnes dager i et dansk sommerhus, de dager som blir de siste i hans liv. Romanen handler også om Gunnar Lundes forsøk på å skrive en dokumentarroman om sin kollega.

Selv om romanen har en spennende ytre handling, er kanskje den indre handlingen viktigst: Dypest sett tar den opp problemer rundt samværet mellom mennesker som egentlig ikke vil hverandre noe ondt: løgnene, lukketheten, mistolkningene i de kalde 70-årene.

Klovnens desperate liv (1980)

Tittel: Klovnens desperate livklovnens_desperate_liv
Utgitt: Gyldendal
Sider: 198
ISBN: 8205122539

Gunnar Lunde har ofte vist seg som en stor humorist, og noen vil mene at Klovnens desperate liv er hans morsomste bok. Helt sikkert er det hans mest alvorlige…
Boken utgir seg for å være forfatteren Gunnar Lundes etterlatte papirer og viser seg å være den galgenhumoristiske beretningen om hans eget miserable liv. Vi møter en mann som mer og mer fortvilet søker varme og kontakt i en kald, materialistisk verden. Men resultatet blir at han sakte, men sikkert går under i hat og selvforakt. Det ville være misforstått å se ham bare som en selvhatende kverulant; han er noe mye mer. Når han synker så dypt ned i sin metale hengemyr, er det også fordi han i noen glimt har sett en flik av paradiset, av en livsform som ikke er forkvaklet og destruktiv. Først da det er for sent er han i stand til å gjennomskue sin egen nihilisme og se det ufruktbare i en negativitet som bare fører ham lenger og lenger bort fra det gode liv han engang hadde en visjon om.

Klovnens store kjærlighet (1981)

Tittel: Klovnens store kjærlighetklovenens_store_kjarlighet
Utgitt: Gyldendal 1981
Sider: 189
ISBN: 8205129762

Stein Staup har installert seg som «holdmann» hos boutique-eieren og nyfeministen Jorun Winge. Hun gir ham mat og husly. Til gjengjeld steller han huset og pleier hennes erogene soner. Et fortreffelig liv, synes Staup. Men hans makelige husmortilværelse trues fra flere kanter. Først og fremst økes hans egne frustrasjoner over den kjølige og effektive Jorun. Men når «den store kjærligheten» en dag daler ned i Staups liv, blir den paradoksalt nok første stadium på veien mot fortapelse. Stein Staups tragikomiske nederlag skildres med det burleske vidd og den selvironsike fortvilelse som er Gunnar Lundes kjennemerke.

Veien til Turid (1983)

Tittel: Veien til Turidveien_til turid
Utgitt: Gyldendal 1983
Sider: 195
ISBN: 8205142114

«Fortjener verden denne kjærligheten vår som er en så sterk kontrast til det som virkelig foregår bak lukkede dører og huder?
Det gir vi pokker i.
Måkene som skriker til oss av glede utenfor sommernattsvinduet vårt: Jeg tror de har skjønt hva det dreier seg om.
Moralisme: Å skjønne hva det dreier seg om.
Kattene smiler lurt til meg nå.
Kattene skjønner hva det meste dreier seg om.
Liksom denne kvinnen. Gjenfødelse. Oppstandelse.»

Er dette Gunnar Lunde? Er den nådeløst sannhetssøkende, brutalt galgenhumoristiske forfatteren havnet i idyll?
Nei, ikke idyll: Romanen forteller om veien, tar leseren med på en reise gjennom ytre og indre sinnbilder på virkeligheten i vårt nyrike norske samfunn.
Romanens jeg-person driver langs denne veien nedover mot selvdestruksjon. Men så kommer drømmen, Turid. Og drømmen strekker han seg imot. Den tvilholder han på. Den er vakker. Den er fryktløs.

Veien fra Turid (1984)

Tittel: Veien fra Turidveien_fra_turid
Utgitt: Gyldendal 1984
Sider: 185
ISBN: 8205149933

«Hun skyldte på at hun var trøtt og gikk og la seg.
Burde jeg også gått og lagt meg da?
Kanskje?
Men jeg ble stiv i kroppen av frykt, for jeg tenkte: nå angrer hun på at jeg skal bo hos henne. Det er gått opp for henne at hun har gjort sitt livs store tabbe: sleppe dritten Gunnar inn i livet sitt. Hun drømte vel at jeg var en helt annen.
Etter noen minutter gikk jeg inn på soveværelset og satte meg i en stol ved siden av senga.
Hun pustet sovepust, men jeg skjønte at hun ikke sov.
Jeg holdt henne forsiktig i hånda.
Den var kald.
Jeg gikk tilbake til stua og ble så nedfor at jeg drakk meg dritings og sovnet på sofaen.
Jeg våknet neste morgen av at døra til soveværelset gikk opp og at øyne fulle av hat stirret på meg.»

Dette er en tidlig episode fra veien mellom Gunnar og Turid. Den veien blir både kronglete og tung. Det spørs også om den er den rette for Gunnar; det er så mye som skjer langs den.

Så kom den smilende katten (1987)

Tittel: Så kom den smilende kattensmilende_katten
Utgitt: Aschehoug 1987
Sider: 298
ISBN: 8203155960

Etter et personlig skibbrudd i København prøver den 42-årige forfatter og jeg-forteller Jan Juul å stable på beina et nytt liv med nye kontakter. Han kommer till en norsk småby hvor han flytter inn i et hybelhus drevet av en striks flyvertinne. Huset bebos forøvrig av en alkoholisert kvinne og to mystiske menn som vokter på hverandre. Jan Juuls forhold til beboerne preges av hans medtatte selvbilde – de andre oppfattes som påtrengende og fiendlige. Men forelskelsen i den unge kvinnen åpner for en mer forsonende holdning. Kjærligheten til henne blir den forløsende faktor, mens aggresjonen til moren forblir uforløst. Morens forventninger om at sønnen skulle ha levet opp til den fasaden hun har dyrket, får Jan til å ønske å sabotere alle krav. Samtidig som han lengter etter å bli et «normalt» og familiært menneske, ønsker han å leve fri og ubundet som katten – et vesen som både er temmet husdyr og fri sjel.

Istid (1988)

Tittel: Istidistid
Utgitt: Eide forlag 1988
Sider: 172
ISBN: 82-514-0305-7

Simon lever alene på en loftshybel og tenker tilbake på sitt liv sammen med tre svært forskjellige kvinner. Han befinner seg langt nede i en mental hengemyr og kjæler hele tiden med yndlingstanken sin – selvmord.
Men det er likevel en fandenivoldsk roman Gunnar Lunde har skrevet. På sin egen bistre måte lar forfatteren Simon fortelle sin historie med klukkende svart selvironi, alt mens forunderlige skikkelser fra livet og litteraturen dukker opp og får Simon til å svinge videre, tross alt. Som om han gir blaffen i alle nederlagene og samler sammen rester av et eller annet i sjelen som ennå lever.
Kanskje et utgangspunkt for et lite håp…