Tittel: Angrepene
Utgitt: Eide forlag 1991
Sider: 239
ISBN: 82-514-0319-7

«Enda en jernbanestasjon. Men det kommer ikke. Pokker, nå igjen. Det kommer ikke. Toget.
Han går bort til rutetabellen som er hengt opp bak glass. 0145. Ja. Da skulle det være her. Han kikker enda en gang på det billige kvartsuret. 0157. Noe er galt. Kanskje har det sporet av et eller annet sted.
På grunn av meg, tenker han.
Når noe skal nærme seg meg, sporer det alltid av, det er grunnregelen i livet mitt. Ingenting fungerer etter planene. Så nå har jeg begynt å glemme planene. Jeg bare følger en eller annen stemme inni meg. Den tilhører ikke meg. Den kommer fra noe jeg ikke kjenner. Den skremmer meg ikke. Jeg har brutt meg gjennom angsten. Jeg er kommet til et slags mekanisk rike der jeg er et fremmedlegeme som imidlertid ikke registrerer det.
Nå er det vinter.
Inni meg. Utenfor meg.
Og toget som skulle frakte meg fra noe til noe helt annet, toget kommer ikke.»

Slik begynner Gunnar Lunde romanen om Even Krogh, trettiseks år gammel, med noe diffus biografi og status. På flukt fra sitt tidligere liv, og fra kvinner han er knyttet til, men ikke greier bli hos.
«Angrepene» er en velkomponert roman med en humoristisk miks av absurdisme og hverdagslig realisme – nettopp det en forbinder med Gunnar Lunde på sitt beste.