Veien til Turid (1983)

Tittel: Veien til Turidveien_til turid
Utgitt: Gyldendal 1983
Sider: 195
ISBN: 8205142114

«Fortjener verden denne kjærligheten vår som er en så sterk kontrast til det som virkelig foregår bak lukkede dører og huder?
Det gir vi pokker i.
Måkene som skriker til oss av glede utenfor sommernattsvinduet vårt: Jeg tror de har skjønt hva det dreier seg om.
Moralisme: Å skjønne hva det dreier seg om.
Kattene smiler lurt til meg nå.
Kattene skjønner hva det meste dreier seg om.
Liksom denne kvinnen. Gjenfødelse. Oppstandelse.»

Er dette Gunnar Lunde? Er den nådeløst sannhetssøkende, brutalt galgenhumoristiske forfatteren havnet i idyll?
Nei, ikke idyll: Romanen forteller om veien, tar leseren med på en reise gjennom ytre og indre sinnbilder på virkeligheten i vårt nyrike norske samfunn.
Romanens jeg-person driver langs denne veien nedover mot selvdestruksjon. Men så kommer drømmen, Turid. Og drømmen strekker han seg imot. Den tvilholder han på. Den er vakker. Den er fryktløs.